Kulturhuset Godtemplaren

Godtemplaren i Ålesund - en sentral del av byens kulturarv

IOGT/Godtemplarordenen

har alltid i første rekke vært et totalavholdsselskap, dvs. at medlemmene gav løfte om totalt avhold fra all slags rusdrikk. Målet med organisasjonens arbeid har vært å få en edruelig menneskehet da man har ment at dette vil føre til at også mye annet i verden hurtigere og grundigere kan bli bedre. IOGT har også bedrevet kulturelt og etisk opplysningsarbeid samt engasjert seg for fred, nestekjærlighet og brorskap mellom mennesker og nasjoner. Godtemplarordenen var organisert i losjer med spesielle rituelle møteseremonier. IOGT ble bygd opp på 1800-tallet med inspirasjon fra de gamle europeiske middelalderske ordener, men påberopte seg ingen direkte forbindelse til disse. Ordenstilknytningen med sine høytidelige ritualer, symboler, passord, regaljer og forpliktende ordensløfte var et effektivt middel for å holde folk borte fra drukkenskap.

De gode templarnes orden (IOGT)

ble stiftet i USA i 1851 og sprang her ut fra en ungdomsorden, som kalte losjene sine for Temples (templer) og medlemmene for Templars (templarer). Den nye ordenen kalte sine medlemmer for The Good Templars (de gode templarer) for å utelukke alle «bad templars» (dårlige medlemmer). Her finner vi altså opprinnelsen til ordet «godtemplar», som uttales go-témplar. I 1852 ble navnet Independent Order og Good Templars (IOGT) innført. I 1905 ble dette endret til International Order of Good Templars og i 1970 vedtok man at O'en i IOGT også skulle stå for Organization. Godtemplarordenens mål har vært å føre folk bort fra rusdrikken og gi dem et rikere liv. Medlemmene fikk en god allmenn opplysning ved populære foredrag om etiske, kulturelle og sosiale emner, god og lærerik underholdning samt selskapelig samvær i søskenkretsen. Fra IOGT-losjene ble mange underavdelinger dannet, bl.a. barnelosjer, ungdomslag, musikk- og sangforeninger. Til sammen dannet disse enhetene «godtemplarbevegelsen», og medlemmene ble kalt «godtemplarer».

Demokrati, likeverd og livssynsnøytralitet

har stått sterkt innen IOGT, som ikke har utvalgt sine medlemmer etter stand, stilling, rikdom, anseelse, kjønn eller legemlig feilfrihet. Godtemplarne søkte å rekke ut hånden til moralsk støtte for dem som sto i fare for å tape livskampen. Ordenen krevde bare en ærlig vilje til totalavhold. Medlemmene i godtemplarlosjene var sikret stemmerett og talefrihet. Alle saker ble avgjort ved avstemning etter åpen debatt. Ordenen praktiserte et utbygd folkestyre mange tiår før liknende reformer ble gjennomført i forskjellige statssamfunn. Godtemplarordenens første ritualer fikk et protestantisk-religiøst tilsnitt, noe som hadde sin bakgrunn fra 1800-tallets USA. Etter hvert ble det nødvendig å gjøre justeringer, og i 1923 kom man endelig til enighet om valgfrihet for ritualene, dvs. at Godtemplarordenen ble livssynsnøytral. For øvrig var IOGT første organisasjon som ga kvinner rett til medlemskap på samme vilkår som menn, og de første kvinnene kom med så tidlig som i 1852.

Godtemplarordenen fikk stor tilslutning

utover på 1850-tallet og vokste snart ut over USAs grenser. På midten av 1870-tallet omfattet Ordenen 735.000 medlemmer i fem verdensdeler. Godtemplarordenen kom til Europa i 1868 og etablerte seg i Norge i 1877. Alkoholmisbruket på 1800-tallet her i landet var et stort sosialt problem og Godtemplarordenen var en av organisasjonene som talte totalavholdets sak. IOGT i Norge nådde sitt høydepunkt når det gjaldt medlemstall i 1918 da organisasjonen hadde over 100.000 medlemmer av barn og voksne. De siste tiårene har godtemplarlosjenes ritualer gått «av moten» og medlemstallet har sunket betraktelig. Internasjonalt endret IOGT i 2019 navn til Movendi International. I Norge består fortsatt IOGT, som arbeider med ruspolitisk påvirkningsarbeid, forebyggende tiltak samt sosialt arbeid for rusavhengige og for barn og unge. Som følge av samfunnsutviklingen har imidlertid den tradisjonelle godtemplarbevegelsen de siste tiårene blitt nesten helt utradert.

Godtemplarordenen etablerte seg i Ålesund

i 1880 på en tid da det her i byen var store problemer med misbruk av alkohol. Både tilreisende fiskere og befolkningen ble lett ført til drikkestedene siden det fantes få andre fritidssysler. Drikken fløt så sterkt i Ålesund i andre halvdel av 1800-tallet at den skjemmet folkelivet. Alkoholforbruket som samfunnsproblem her i byen gav arbeids-vilkår for avholdsorganisasjoner. Godtemplarordenen gjorde sitt inntok i Ålesund ved stiftelsen av losje Brodersind i januar 1880. Aktivitetene godtemplarne iverksatte på slutten av 1800-tallet ble tydelig satt pris på. Godtemplarordenen viste for hele byen hvordan det var mulig å skape hyggelige og givende fester uten alkohol, og avisene talte med forundring og respekt om losje Brodersinds sammenkomster. På 1880- og 1890-tallet etablerte flere godtemplarlosjer seg i Ålesund. Losjene virket ikke bare som lukket orden, men i sine arrangementer med kulturelt innhold nådde de ut til massene i byen.

Godtemplarnes Hus / Kulturhuset Godtemplaren

ble oppført i 1906 ved Storneset i Ålesund sentrum på en tomt losje Brodersind hadde kjøpt på 1880-tallet. Her bygde losjen allerede i 1891 et godtemplarlokale. Ved gavebrev i 1895 ble andre godtemplarlosjer i byen tatt opp som medeiere. I dette «Godtemplar-lokalet ved Broen» arrangerte man losjemøter, fester, foredrag, konserter og annen underholdning. I 1904 gikk bygningen tapt under den store bybrannen, og det nåværende Kulturhuset Godtemplaren, Keiser Wilhelms gate 7, ble altså oppført på samme sted i 1906. Arkitekt for huset var ingeniør Ivar Vaksdal mens murmester Olsen tok seg av oppførelsen av bygningen. Begge to var godtemplarer og kom fra Bergen m/omegn. Huset ble bygd i en blanding av jugendstil og historisme. I første etasje innredet man Godtemplarkafeen, som var IOGT/Godtemplarordenens eget kaféhus i Ålesund. Ved siden av kafeen ble Losjesalen lokalisert, og det var her godtemplarlosjene holdt sine møter. Storsalen (festsalen) i bygningen strakk seg fra 2. til 3. etasje og ellers ble huset utstyrt med en mindre forsamlingssal i 4. etasje samt rom til kontorer og boliger for ansatte i bygningen. I 1937 gjennomgikk Godtemplarlokalet en omfattende ombygging. Da utvidet kafeen til hele 1. etasje og Storsalen i 2./3. etasje ble innredet som den nye Losjesalen.

Godtemplarnes kulturelle og samfunnsbyggende virksomhet

har gjennom tidene vært meget omfattende i Ålesund. Omkring 1920 var Godtemplarnes Hus det mest benyttede lokalet her i byen da IOGT hadde et samlet medlemstall på ca. 1500 personer, som her holdt regelmessige møter ukentlig. Godtemplaren var på 1900-tallet hovedkvarter for seks losjer, to barnelosjer, Godtemplarungdomslaget Symra, IOGTs Søsterforening, Godtemplarkoret Solglimt, godtemplarnes eget musikkorps Ekko samt enkelte mindre undergrupper fra godtemplarbevegelsen. Godtemplarkafeen holdt til i huset fra 1906 til 1965. I bygningen arrangerte godtemplarne møter samt kulturelle tilstelninger og fritidsaktiviteter, som omfattet fester, revyer, skuespill, aftenunder-holdninger, basarer, avholds- og organisasjonsarbeid, sang, musikk, idrett, studier, feiringer av 17. mai og nyttår, begravelser, juletrefester, m.m. Godtemplarne organiserte foredrag og engasjerte seg i humanitære og sosiale saker. Medlemmene fikk generell opplæring i protokollføring, taleteknikk og lærte generelt hvordan en organisasjon ble drevet. På 1960-tallet var GU-laget Symra ett av Ålesunds største og mest populære samlingspunkt for ungdom.

Godtemplaren i Ålesund har gjennom tidene

i tillegg til godtemplarnes egen virksomhet blitt benyttet av en lang rekke andre foreninger og organisasjoner til møter og sammenkomster. Her kan f.eks. nevnes filatelist-, mynt-, sjakk- og kameraklubb. Aalesunds Tuberkuloseforening holdt i en årrekke møter i Godtemplarlokalet. Kretssykekassen og Statens Klippfiskvrakning hadde kontorer her i mange år. Flere viktige møter utenfor godtemplarnes virke har også blitt holdt på Godtemplaren, som f.eks. stiftelsesmøtene for Sunnmøre Meieri i 1918 og Storsildlaget i 1927. En rekke år tidlig på 1900-tallet holdt bystyret i Ålesund sine møter i Storsalen på Godtemplaren. På denne tida hadde for øvrig flere godtemplarer sentrale posisjoner innen styringen av byen. I Godtemplarlokalet arrangerte Folkeakademiet en rekke foredrag og i 1907 var byens første faste kino lokalisert på Godtemplaren. Samme år bodde forfatteren Johan Falkberget i Godtemplarnes Hus da han var redaktør for arbeideravisa Nybrot og la siste hånd på sin gjennombruddsroman «Svarte Fjelde».

Arkiv-Bibliotek-Samlinger

kalles det omfattende historiske materialet av skriftlige kilder, bøker og gjenstander, som er bevart i Kulturhuset Godtemplaren. En viktig del av formålet med bygningen er å forvalte denne rike kulturarven. Forskere og andre interesserte kan få muligheten til å konsultere materialet. Søknad om innsyn sendes til intendanten for Kulturhuset Godtemplaren. I september 2023 ble ei omfattende bok lansert. Den er skrevet/redigert av Torgeir Melsæter og har tittelen: Godtemplarnes Hus, Kulturhuset Godtemplaren, i Ålesund. Et sentrum for kulturell og samfunnsbyggende virksomhet gjennom genera-sjoner (ISBN 978-82-693288-0-6). I denne boka tematiseres den omfattende virk-somheten i og med utspring fra Godtemplaren gjennom tidene. En stor del av nevnte historiske materiale på huset er benyttet i utarbeidelsen av nevnte bok. Personer som ønsker å konsultere skriftlige kilder og gjenstander på Godtemplaren bes først ta en titt i boka til orientering før en evt. søknad om innsyn i arkiv-bibliotek-samlinger sendes.